:52:01
Om det var få eller mange,
betydde ingenting.
:52:05
Grace hadde blottet seg
for byen.
:52:08
Til gjengjeld hadde byen skjenket
henne en stor gave: venner.
:52:17
Ingen gangstere kunne ta
møtet med byen fra henne, -
:52:21
- om de så brukte
all verdens våpen.
:52:24
Selv om hun ikke fikk høre
femten slag, visste hun -
:52:28
- at hun var verdt noe og at
besøket hennes betydde noe.
:52:33
Kanskje lite, men likevel et spor
som hun hadde satt.
:52:38
Det første sporet i sitt unge liv
som hun var stolt av.
:52:56
Grace stivnet til
da klokken ringte.
:53:42
"Fjorten, " talte Grace.
:53:45
Da hadde McKay kanskje stemt
på henne allikevel?
:53:49
Og hvis han hadde det,
hvorfor ikke også Chuck?