1:58:13
Jeg ville ikke risikere
at pappa sa nei.
1:58:16
- De tror at jeg tok pengene.
- Ja, for det fortalte jeg dem.
1:58:24
Hva gjorde du?
1:58:27
De trodde det var meg,
men jeg sa at det var deg -
1:58:31
- fordi du hadde adgang
til medisinskapet.
1:58:34
- Hvorfor?
- Det er godt jeg kan tenke for deg.
1:58:38
Hvis du skal ha en sjanse til
å slippe vekk herfra, -
1:58:43
- må de ikke vite hvor nær
vi egentlig står hverandre.
1:58:47
De må ikke vite det.
Jeg prøver å hjelpe deg.
1:58:52
Hvis de visste at jeg hadde tatt
pengene, kunne jeg ikke vært her.
1:58:59
Du må ikke forsvinne, Tom.
1:59:08
- Jeg trenger deg.
- Jeg finner en løsning.
1:59:25
Det var ikke Graces stolthet
som holdt henne oppe -
1:59:29
- da høsten kom
og bladene begynte å falle.
1:59:33
Det var mer en dvaletilstand
som angriper et dyr i livsfare, -
1:59:38
- der kroppen reagerer
mekanisk i et lavt, seigt gir -
1:59:42
- uten for mye
smertelig refleksjon.
1:59:45
Som en pasient
som passivt lar sin sykdom råde.
1:59:50
Vera hadde funnet ut
at det faktisk var Chuck -
1:59:55
- som hadde tvunget Grace,
og var derfor verre enn noen gang.