2:20:03
Selv vinden la seg
og etterlot byen uvanlig stille.
2:20:09
Som om noen hadde satt en
stor osteklokke ned over byen -
2:20:14
- og skapt den stillheten som
senker seg når man venter gjester.
2:20:21
Etter to fridager hadde Grace
blitt satt i arbeid igjen, -
2:20:25
- men stillheten var der ennå.
Faktisk ble den sterkere.
2:20:31
lnntil den femte dag, da den steg
til en underlig stemning -
2:20:37
- som plutselig trakk byens
beboere ut på gaten for å lytte.
2:20:43
De spurte hverandre om
telefonen fremdeles var nede, -
2:20:47
- og snakket om Ben som måtte
snu på veien til Georgetown -
2:20:53
- fordi et stort tre
blokkerte veien.
2:20:56
De var ikke bekymret.
2:20:58
"Bekymret"
var ikke det rette ordet.
2:21:02
Plutselig fikk Tom se bilene.
2:21:05
Hvor mange biler?
2:21:06
Man kan se dem med det blotte øye.
Det er minst åtte.
2:21:10
- Jeg trodde veien var sperret?
- De må ha kommet gjennom før.
2:21:17
Junes seng! Lakenet må skiftes.
Jeg kommer snart.
2:21:21
Hei, June.
2:21:25
Grace hadde begynt på sengen,
som June hadde skitnet til igjen, -
2:21:29
- da en irritasjon over
å kaste bort tiden angrep henne.
2:21:34
Uten å tenke sa hun ordene:
2:21:38
Ingen skal sove her.
2:21:45
Hun hadde ikke snakket høyt,
men hun ble forskrekket -
2:21:50
- over det plutselige utbruddet.
2:21:54
Hvor kom disse
illevarslende ordene fra?