2:21:02
Plutselig fikk Tom se bilene.
2:21:05
Hvor mange biler?
2:21:06
Man kan se dem med det blotte øye.
Det er minst åtte.
2:21:10
- Jeg trodde veien var sperret?
- De må ha kommet gjennom før.
2:21:17
Junes seng! Lakenet må skiftes.
Jeg kommer snart.
2:21:21
Hei, June.
2:21:25
Grace hadde begynt på sengen,
som June hadde skitnet til igjen, -
2:21:29
- da en irritasjon over
å kaste bort tiden angrep henne.
2:21:34
Uten å tenke sa hun ordene:
2:21:38
Ingen skal sove her.
2:21:45
Hun hadde ikke snakket høyt,
men hun ble forskrekket -
2:21:50
- over det plutselige utbruddet.
2:21:54
Hvor kom disse
illevarslende ordene fra?
2:22:06
Mørket begynte å falle på -
2:22:08
- da Grace var på vei
hjem fra arbeidet den kvelden.
2:22:12
Byens beboere hadde gitt opp å se
mer nå da lyset var forsvunnet.
2:22:19
De trasket slukøret
oppover Elm Street.
2:22:26
- Tom...
- Hei, Grace.
2:22:28
Det kom noen biler,
men vi kan ikke se dem mer.
2:22:33
- Vi har ikke sett hverandre mye.
- Jeg har vært opptatt med boken.
2:22:39
- Kan jeg spørre deg om noe?
- Ja, hva som helst.
2:22:46
Du kunne ikke få deg selv til
å kaste det, eller hva?
2:22:51
Det nummeret han ga deg...
Du kunne ikke kaste det?
2:22:55
Jeg sa jo hvor farlig
den mannen var. Det var dumt.