2:35:10
Det var som om lyset
som før hadde vært så nådig, -
2:35:14
- endelig nektet å dekke
over byen lenger.
2:35:18
Nå kunne man ikke forestille
seg bæret på stikkelsbærbusken, -
2:35:23
- men bare se tornen
som var der akkurat nå.
2:35:27
Lyset trengte nå inn i hver
ujevnhet og feil i bygningene, -
2:35:32
- og også i menneskene!
2:35:37
Nå visste Grace altfor godt
hva svaret på spørsmålet var.
2:35:43
Hadde hun gjort som dem, kunne
hun ikke forsvart sine handlinger -
2:35:49
- og heller ikke
fordømt dem nok.
2:35:53
Endelig fikk hennes sorg og
smerte sin rettmessige plass.
2:35:58
Det de hadde gjort
var ikke bra nok!
2:36:04
Hadde man makt, var det
ens plikt å rette det opp.
2:36:09
For andre byers skyld.
For menneskehetens skyld.
2:36:13
Og ikke minst for et menneskes
skyld: Grace selv.
2:36:27
Hvis jeg dro tilbake
og ble din datter igjen, -
2:36:34
- når ville jeg da få den makten
du snakker om?
2:36:41
- Nå.
- Med en gang?
2:36:44
Ja, hvorfor ikke?
2:36:50
Da ville jeg også få ansvaret
med det samme, ikke sant?
2:36:57
Og være med på å løse problemer?