:06:03
En horisont like forlokkende
som den bak fjellene.
:06:07
En horisont avgrenset av
Liz Hensons yppige former.
:06:12
Et søtt og smertelig,
lokkende dyp.
:06:16
- Hei, Liz.
- Skal du komme hit hver dag?
:06:22
Bare det kom en interessant
person til en forandring.
:06:25
Jeg er så ensom i denne byen.
:06:30
Jeg reiser så snart jeg
hører noe fra min forlovede.
:06:34
Da må du glo på ei annen jente.
:06:37
- Er Bill hjemme?
- Er han ikke alltid det?
:06:42
Han leser og jeg arbeider.
Selv om jeg er den klokeste.
:06:48
- God kveld, mrs Henson.
- God kveld, Tom.
:06:51
Damtid, kjære Bill!
:06:55
Hva var det?
:06:57
Hørte du ikke klokken?
:07:00
Bill prøvde som vanlig
å unngå spillet.
:07:05
Han hadde ikke helt forstått
dette med møtene, påsto han.
:07:10
- Bør du ikke la dem være?
- Nei.
:07:13
Har de det ikke bra nok
som de har det?
:07:16
Har de det bra?!
Det er mye dette landet har glemt.
:07:21
Jeg rusker opp i folk
med illustrasjonene mine.
:07:25
- Hva vil du illustrere med?
- Jeg vet ikke.
:07:31
Hvis folk her ikke kan ta imot,
må vi tilby dem noe.
:07:39
Noe håndgripelig,
som f.eks. en gave.
:07:43
Hvorfor skulle noen gi oss en gave?
:07:46
Det vet jeg ikke.
Jeg må tenke litt på det.
:07:50
Vent...
:07:55
Det mangler en brikke...
Vi kan ikke spille.