2:14:03
- uten å være "sentimental, "
som han uttrykte det.
2:14:07
Å kaste vekk et dokument, -
2:14:09
- som kunne få betydning for ham
og hans framtidige lesere -
2:14:13
- som basis for en roman,
var Tom ikke så dum at han gjorde.
2:14:19
Selv om han i et svakt øyeblikk
hadde sagt at han ville det.
2:14:27
Før han gikk tilbake til møtet,
åpnet Tom den skuffen -
2:14:32
- han hadde åpnet
den kvelden Grace ankom.
2:14:35
Det lå der ennå.
Kortet fra gangsteren i bilen.
2:15:00
Neste dag skinte solen
fra en frisk høsthimmel, -
2:15:04
- og snøen var for lengst borte.
2:15:08
For første gang på lang tid
kunne man høre rambukken, -
2:15:14
- som kanskje eller kanskje ikke,
var grunnlaget for et fengsel.
2:15:19
Grace slo forvirret opp øynene
etter en nesten bevisstløs søvn.
2:15:24
Etter lyset å dømme
måtte klokken være nesten tolv.
2:15:29
"Den grå timen, " som Jack McKay
yndet å kalle dette tidspunktet.
2:15:34
Utover det hadde han
mange tilbøyeligheter -
2:15:38
- som Grace helst
ville vært uvitende om.
2:15:42
Hvorfor vekket ingen henne?
Ingen hadde hamret på døren.
2:15:47
Ingen barn hadde kastet søle
eller knust hennes siste ruter.
2:15:53
Så husket hun.
2:15:55
Hun husket møtet dagen før
og undret seg enda mer.